Hvilken farge bør man velge på hytta?

separator
Skal alle ha glede av nærlandskapet rundt hytta og området omkring er det avgjørende at den enkelte hytteeier sørger for å gjøre sin hytte så beskjeden og stillferdig som mulig. Dette oppnås ved å bruke farger som støtter opp om natur- eller kulturlandskapet. Her deler Jon Haug, arkitekten bak Hedda-hytta, sine tanker om fargesetting av hytter.
  • Inspirasjon

Bakgrunnen for Jon Haugs fargeråd er at det norske landskapet er vårt felleseie. Naturopplevelsen blir ikke den samme når bebyggelsen har farger som ikke er i harmoni med omgivelsene. Enten det er på fjellet, i skogen eller ved sjøen har alle som bygger et viktig ansvar for at hytta fargesettes med respekt for landskapet – og de som ferdes i det.

En hytte består som regel av tre hoveddeler som skal fargesettes:

– Fundamenter

– Vegger med vinduer, dører og vindskier

– Tak

Fundamenter

Gråsteinsmurer har en naturlig sammenheng med terrenget uten ekstra fargesetting. Betongmurer derimot mangler den skyggevirkning og og kamuflerende mønstring i flaten som en gråsteinsmur har og virker derfor ofte for lyse. Disse bør derfor males med en mørk grå farge, eller eventuelt forblendes med stein. Betongmurer med gråstein istøpt i yttermuren er mer problematiske fordi flaten blir for glatt og lys, og disse kan med fordel mørknes i fargen med maling.

Å male grunnmuren hvit frarådes fordi det fører til at hytta mister sin sammenheng med landskap og terreng.

Pillarer bør aldri stikke mer enn 10-15 cm over terreng, og vil da ikke representere noe fargeproblem.

Vegger med vinduer, dører og vindskier

Det er mange forskjellige bygningsledd som kan friste til  bruk av flere farger, og dessverre er det mange som faller for denne fristelsen. Det er området der hytta er bygget som bestemmer hva som er riktig fargevalg. Generelt kan man si at jo færre farger jo bedre, og fargene må være i innbyrdes harmoni med hverandre.

Ser man for eksempel på gammel bebyggelse i fjellet, finnes det ikke farger på eksteriøret i det hele tatt, og materialene er værslitte på en naturlig måte. Skal hytta derimot ligge i nær sammenheng med gammel kystbebyggelse bør man ta hensyn til stedsegen fargebruk her (se nedenfor for farger i de forskjellige stedstyper).

For alle hytter gjelder imidlertid noen viktige generelle regler for fargebruk som bør følges for å ivareta Heddas arkitektoniske idé:

For Hedda bør det brukes samme farge på vinduer, vindskier og vegger. I spesielle tilfeller der hytta ligger i tett hyttebebyggelse kan luftevinduene males i avvikende farger. Det er viktig å male aluminiumslistene i vinduene, hvis slike finnes, i samme farge som resten av vinduet.

Fordi noen av materialene i ytterveggene er høvlet, og noen er uhøvlet vil de trekke beisfargen forskjellig og skape en differensiering i fargen som er naturlig. Denne valørforskjellen gir en raffinert variasjon i fasadene uten bruk av andre farger. Ikke strev med å få alt likt, men velg heller en litt mørkere valør for å få dyp nok farge på høvlede partier. Det er i det hele tatt en god regel å sette litt mørkere farge på hytta enn en kanskje egentlig syns er riktig, fordi fargen fort lysner under værpåkjenningene.

 

Hvilke farger passer så best på veggene for de forskjellige tomtetyper?

 

Snaufjellet

Her er det ingen ting som skjermer hyttekroppen, og det er derfor viktig å tilpasse seg landskapets hovedfarger; stein og lyng.

Ser vi på gammel stølsbebyggelse finner vi at den er preget av ubehandlede naturmaterialer; gråsteinsfundamenter, sølvgrå trevegger og torvtak. Forskjellige mellomgrå valører er som regel mest vellykket i et slikt landskap. Bruk av jernvitriol kan være en meget fin løsning, blandet med litt kjønrøk. Dette er en rimelig behandling, men egner seg best i tørt innlandsklima.

 

Denne gamle stølsbebyggelsen ved Gjendesheim går nærmest i ett med omgivelsene med sine værbitte vegger og torv på taket. 

 

På grunn av klimaet er det på snaufjellet spesielt viktig med en skikkelig maling av vinduene, i samme farge som veggen. Brukes det lemmer for vinduene gjelder det samme for disse.  Avvikende pyntefarger bør unngås. Alle former for brune, brungule og røde farger er uegnet for hytter i snaufjellet.

Bjerkeskogsbeltet i fjellet

Her finnes det ofte skjermende småskog som gjør bebyggelsen mindre dominerende. Da passer det godt med mørkere grå eller varmgrå farger. Brune, gulbrune og røde farger er også her uheldige, de stikker seg for mye ut i skogen. Her kan svakt avvikende fargetoner benyttes på vinduene.

Barskogstomter

Her passer de samme farger som for bjerkeskogsbeltet, men i tillegg kan også mørkere gråbrune og brune farger passe inn alt etter vegetasjonens karakter. Avvikende fargetoner på vinduene kan også lettere aksepteres her, så fremt de henger sammen med hovedfargen.

I bygdemiljø

Her kommer det an på om hytta er en del av et kulturlandskap med annen nærliggende bebyggelse som den skal passe sammen med. I så fall må fargene tilpasses fargebruken i denne bebyggelsen. Imidlertid blir hvite og gule farger sjelden vellykket, mens dyp røde og rødbrune kan passe.

Hvis hytta derimot ligger på et sted der den bryter bebyggelsesmønstret i kulturlandskapet, bør den kamufleres best mulig med farge som passer til den aktuelle tomten.

Kystområder

Her må vi skille mellom de tomter som er plassert i forbindelse med annen tradisjonell kystbebyggelse, og tomter som ligger i naturlandskapet.

Der hytta ligger i tilknytning til annen bebyggelse, bør farger i denne bebyggelsen vurderes. Imidlertid blir hvite og gule farger sjelden vellykket, mens derimot dyp røde og rødbrune kan passe.

I kystsonen for øvrig, der denne preges av grå bergformasjoner, vil tilsvarende grå farger passe best for å få hytta til å innordne seg i terrenget.

Taket

Har man torvtak er ikke fargesettingen noe problem. Impregnerte takbord vil med tiden bli værslitte og sølvgrå. Dette kan mange steder bli for dominerende, spesielt i områder med glissen skog, og det er da en fordel å mørkne taket med en mørk grå/gråbrun beis etter en del år. Der hytta ligger i tilknytning til bebyggelse i kulturlandskapet, kan det være aktuelt å bruke stedsegen tekking (for eksempel takstein). Pipa fortjener også oppmerksomhet. Denne er oftest pusset og blir gjerne for lys. Den males derfor med fordel mørk grå.

Torvtak  får hytta til å gli inn i landskapet.

 

God fargesetting har med byggeskikk og naturvett å gjøre. Prøv å tenk på hva som tjener naturlandskapet og almenheten best før du går i gang med kosten.

Lykke til!